Volumkalkulator for Enkelttrær

Tremåling er grunnlaget for all volumberegning i skogbruket. I Norge måles trærnes diameter i brysthøyde, som er definert som 1,3 meter over bakken på fallende kant. Dette målepunktet er valgt for å unngå den sterke diameterøkningen nær rota, som ville gitt upresise resultater.

Landsskogtakseringen, som er Norges nasjonale skoginventering, bruker systematisk utlagte prøveflater på 250 kvadratmeter over hele landet. På disse flatene måles alle trær med diameter over 5 cm i brysthøyde. Målingene danner grunnlaget for nasjonale estimater av skogressurser og årlig tilvekst.

Trehøyden måles med hypsometer eller laser fra bakken til ytterste topp. I skrått terreng brukes midlere marknivå som referanse. Moderne hogstmaskiner registrerer automatisk diameter og lengde under avvirkning, noe som gir store datamengder for validering av volumfunksjoner.

De norske volumfunksjonene ble utviklet ved NISK (nå NIBIO) basert på omfattende feltmålinger av tusenvis av trær over hele landet. Funksjonene tar hensyn til den typiske stammeformen for hvert treslag og gir volum over stubbe, med eller uten bark.

Der d = brysthøydediameter (cm), h = trehøyde (m), k = kronehøyde (m). Kalkulatoren bruker forenklede funksjoner som kun krever diameter og høyde, med estimert kronehøyde basert på treslaget.

Norges skoger domineres av tre hovedtreslag: gran, furu og bjørk, som til sammen utgjør 90 prosent av det stående volumet. Det totale skogvolumet i Norge er over 1,1 milliard kubikkmeter med bark.

I norsk skogbruk brukes H40-systemet for å angi bonitet, som beskriver markens evne til å produsere trevirke. Boniteten angis med en bokstav for treslag (G=gran, F=furu, B=bjørk) og et tall som angir forventet overhøyde ved brysthøydealder 40 år.

For eksempel betyr G23 at gran på denne marken forventes å nå en overhøyde på 23 meter ved 40 års brysthøydealder. Bonitetskurvene er utviklet av Tveite (1977) for gran og furu, og av Strand (1967) for bjørk, og brukes fortsatt i dag med visse justeringer.

Bonitetene varierer fra 8 (lav produksjonsevne) til 26 (meget høy produksjonsevne). De fleste produktive skogarealer i Norge har bonitet mellom 11 og 20. Nye studier fra NIBIO viser at trærne vokser raskere enn tidligere antatt, muligens på grunn av klimaendringer og økt CO₂-nivå.

Tømmerverdi: Volumet er grunnlaget for å beregne tømmerets verdi. Sagtømmer av gran og furu har høyere verdi enn massevirke, og prisen varierer med diameter, kvalitet og leveringssted.

Skogforvaltning: Ved planlegging av hogst må skogeieren kjenne til bestandets totale volum og tilvekst. Landsskogtakseringens data brukes til å kalibrere flybilder og laserskanning for arealdekkende beregninger.

Karbonbinding: Trevolum er direkte relatert til karbonlagring. Et tre med 1 m³ stammeved inneholder ca. 200-250 kg karbon. Norske skoger binder årlig ca. 25-30 millioner tonn CO₂.

Vedfyring: For vedfyring er det nyttig å kjenne volumet. Bjørk gir ca. 2650 kWh per fastkubikkmeter, mens gran gir ca. 2150 kWh. Brennverdien er proporsjonal med tetthet, ikke volum.